Farvel, Fredrik hjertestarter!

Idag har jeg hatt min faste fridag, og den har kommet godt med:) Litt ekstra søvn trengs når man sover både lite og dårlig. Inatt, som de fleste andre netter, hadde jeg en urolig drøm, og inatt ble det igjen lefsekaos på soverommet;) Jeg jobber på Børset Bakeri , og da får man sett og pakket en del lefser på en dag (og tydeligvis på natten også). Hvis du kjører forbi Rindalsskogen i Rindal kommune, så stikk innom utsalget og få med deg en skikkelig godbit til kaffekoppen eller lomper til grillpølsen:)

Fikk også trent på formiddagen idag, deilig! Det ble ei skikkelig kettlebells- økt. Ser fram til noen mnd fram i tid for å se hvor mye effekt jeg har hatt av bl.a kettlebellstreningen! Ellers kan man vel nesten si at en ny "epoke" er over. Idag har skole- og sfo- personalet fått opplæring av den nye og mye mindre bærbare hjertestarteren som vi fikk i hus på juni. Nå skal vår "gamle", store og tunge bærbare hjertestarter leveres inn, eller Fredrik, som vi også har kalt den. Bildet over er fra idag, og dette er dukken Finn som personalet bl.a fikk prøve å gi et ekte støt på. Ved siden av dukken kan du se den nye, lille hjertestarteren som vi skal ha med oss i sekken nå fremover, det blir sååå mye mer praktisk!:) Nedenfor kan du se den store forskjellen på den gamle og den nye hjertestarteren! (Det ble litt stort det ene bildet, men er ikke helt dreven med bildeinnleggene her enda;) ) Takk til StOlavs Hospital i Trondheim som dekker utgiften til en hjertestarter for mange hjertebarnsfamilier!:)

 

 

 

For dere som leser dette og ikke kjenner meg fra før, så er grunnen til at vi har en bærbar hjertestarter at min eldste datter har en hjertesykdom, Lang QT- tid, som gir en økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser, og i verste fall hjertestans. Jeg skal komme tilbake til mer om dette i et senere innlegg, men for de som ønsker å vite mer om dette med en gang, så har jeg også en hjemmeside om min datters diagnoser. Trykk på  denne linken: Emmas hjemmeside. Og kom gjerne med tilbakemeldinger!!:)

Ellers er det artig å se på statistikken for bloggen at mange har vært innom og lest allerede etter bare de to første innleggene:) Håper noen finner interesse i å følge meg videre også!

Ellers vil jeg ønske noen hjertevenner/ to tøffe hjertebarnsfamilier lykke til med morgendagen og operasjonene, skal tenke mye på dere. Store klemmer til dere, det går så bra så!<3

Ha en fin torsdag!:)

Ditten og datten og treigstarta!

Hei igjen! Her har det blitt en veeeldig treig start på blogginga, men jeg skal legge ut litt mer innlegg og bilder så snart jeg har lært hvordan man legger inn bilder som ikke kan kopieres av andre;) Ellers har jeg tenkt en hel del på hva jeg skal skrive, og ikke minst HVORDAN jeg skal skrive det. Den siste uka har bestått i jobbing, trening og power- naps (som jeg prøver å venne til denne kroppen med lakenskrekk på kveldstid og zombie- tilstander på dagtid). Jeg har begynt å trappe opp treningen litt nå som det har gått bedre og bedre hos kiropraktoren, så jeg merker godt at jeg har "brukt meg" litt mer nå. I slutten av april fikk jeg en kraftig låsning i bekkenet samtidig som en gammel prolaps holdt på å blusse opp (ble nok litt overivrig i treningen), så jeg har måttet ta treningen en del roligere frem til nå. Etter at jeg tok pause fra Taekwon- Do for ca 2 år siden, ble latmannslivet (eller var det nyforelskelsesstadiet?;) ) et faktum. Jeg fikk dørstokkmila slengt hardt og brutalt i fjeset januar i år. Buksene ville ikke la seg lukke. Det var jo helt naturlig å bli forbanna på vaskemaskinen. Long story short: Jeg ble medlem i Bakken Helse (www.bakkenhelse.no), fikk kjæresten til å dra meg dit, jeg så på alt utstyret med stor forskrekkelse og hadde mest lyst til å dra hjem. Etter en del bannskap (samboeren har vel også fått litt småkjeft imellom repetisjonene for å være en slavedriver), svette, smerter både her og der, og ikke minst litt forandringer i kostholdet, så raste jeg fort ned igjen. Løkka jeg har en samboer som er glad i å trene og som har mekket ihop treningsprogrammer til meg. Snille du! Vel, nok om det, kan ikke ha for mye kliss her.

Jeg kom til å tenke over hvor LITE sykdom det har vært her i huset de siste året. Barna har nesten ikke vært syke i det hele tatt!! Dette er det første året siden barna ble født (7-8 år siden) at vi har hatt så lite "hverdagssykdommer" - kjempeluksus!! Kun hjertesykdom, diabetes og hørselstap å bekymre seg for;) Det har også gått 10 mnd siden siste sykehusinnleggelse for eldstemor, og takk og lov for det! Det var en episode som har satt skikkelige spor i meg. Mer om hvordan det er å være forelder til et barn med utfordrende kroniske sykdommer senere! Håper alle har en fin søndag og er klar for å ta fatt på en ny arbeidsuke:) I morgen kommer mine to håpefulle på mammauke, og vi skal pynte skolebøkene deres med bokpapir og klistremerker- blir stas!

So long, but hopefully not too long..

LaBolma

Hei! Mitt første "ordentlige" innlegg her...Scary!:) Har fremdeles en hel del igjen å finne ut her, hvordan jeg gjør ditten og datten på bloggen, men det kommer seg vel. Jeg kommer til å gjøre bloggen mer personlig når jeg finner ut hvordan jeg gjør det, med egne bilder som bakgrunn og slik!:) For de som kjenner meg godt, så er det vel ingen hemmelighet at jeg har en meget innholdsrik hverdag, på både godt og vondt. Jeg kommer til å ta opp tema som f.eks handler om å bli mamma i en ung alder av 20 (ja, jeg synes man er ganske ung for mammarollen enda da), hvordan det er å ha et barn med alvorlige sykdommer som ikke vises utenpå, hva jeg som mor har opplevd for å gi andre en bedre forståelse for hvorfor jeg kansje prioriterer ting annerledes enn andre rundt meg, og ikke minst hvorfor jeg har mine meninger om hva som er bagateller. Noen kommer sikkert til å bli både irritert og provosert, det vet jeg av erfaringer fra mine statusoppdateringer på facebook;) Det høres kanskje ut som jeg kun vil skrive om livets utfordringer her, men det stemmer ikke. Jeg har også laget denne bloggen for å dele noen av mine bilder. Foto har blitt min terapi i hverdagen- og ja, vi trenger ALLE terapi inemellom, uansett hvilke utfordringer vi har av smått og stort. Jeg er også ei som ikke tar meg selv så høytidelig. Jeg MÅ ha humor og ironi i hverdagen, og jeg har lyst til å dele små hverdagslige ting som helt sikkert flere kan kjenne seg igjen i. Jeg kunne sikkert ha skrevet hele kvelden, men nå har kjøkkenuret ringt; det blir lørdagsmat med mine to jenter. Kjæresten er i hjembygda si i helga da bandet hans hadde en spillejobb igår, gleder meg til han kommer hjem i morgen!:) Ha en fortsatt fin lørdagskveld!:)